KORTE DIKT OG HAIKU

 


 

 

De stumme bønnene på vått papir

hentet ut av bønnekrukka av trøsteren

som selv har grått.

 


 

En støtte i tunge stunder

Et utsøkt sted i solsteika

Du kan stole på stolen

 

 


 

Under isen

så mange lag, sten slam

og gamle minner

  


 

 

Natten har tanker

som stenblokker på stille fjell

med fare for ras.

 

 


 

De røde vottene

 midt i veien overkjørt

 av piggdekk 

 
 
Den bleke ungen.
De lange tynne bena,
og en solstråle.
 
 
Velsignet sol,
og plutselig ser du det,
lyset og liljene.
 
 

  
Mannen jeg kysset
og bekken under isen
snart kommer våren