Strikking

Vers 1

Søstra mi strikker stille.

Jeg sitter og følger med.

Hun lager luer, jakker, sokker.

Jeg fanger en tråd som lokker.

Refreng:

Masker danser uten mål,

på pinnen gjør garnet et kast.

I en himmelstige av tråd klatrer jeg,

i drømmer som holder meg fast.

Vers 2

Det sies at strikking roer,

demper stress i hjerte, puls og sinn.

Tepper bygges av lapp etter lapp,

blir et kart av alt som ikke ble sagt.

Refreng: ...

Bro:

Men jeg frykter at tråden ryker

og livet rakner, rad for rad,

men mor og oldemor strikket før

gav oss klær, så det går bra.

Refreng: ...

Bro:

En gang strikket jeg et skjerf,

som nådde helt opp til sky.

En himmelstige for drømmer

som aldri lærte å fly.

Strikking

     Søstra mi strikker. Jeg strikker. Søstra mi strikker luer, jakker og sokker. Jeg strikker mest for å strikke, ikke for at det skal bli til noe. Det sies at strikking holder stresset og pulsen nede. Det blir lapp på lapp, lappeteppe på lappeteppe. Noen ganger er jeg så redd for at maskene skal bli for løse, eller at livet mitt skal rakne helt. Mor strikka hun også. I ei lang rekke bakover har alle strikka, både gamle-tanter og oldemor, og lengre bakover i slekta. Mor strikka både for at hun skulle få livet sitt til å henge sammen, og for at vi unga skulle ha varme sokker, ullbukser og gensere på kroppen. Mine lapper blir ofte bare vas, og nå er tråden så knudrete og slitt, og at den kommer ikke til å holde sammen førstkommende uke en gang. Jeg har strikka et skjerf. Det ble lengre og lengre, til slutt rakk det helt opp i himmelen. Det hadde blitt til en himmelstige. Det var helt umulig å fatte.

*********

Møteplasser

Vers 1

Det stiger tåke over trærnes topp,

som tause rop mot himmelens kropp.

Jeg står ved grensen av kjent og nytt

på møteplassen der alt er lytt.

Et blikk kan være som sol i vann,

en hemmelig tone uten navn.

Et hjem kan være mysterium på jord - 

jeg kjenner det, men jeg vet ikke hvor.

Refreng:

Møteplasser - mellom deg og meg,

mellom jord og himmelvei.

Der hvor stillhet blir til sang,

og tidens puls er varm og lang.

Et vennskap som et solstreif nær,

for den som våger være der.

Vers 2

Jeg lytter etter en ukjent klang,

en tone gjemt i hjertets sang.

Naturen skifter sin kappe nå,

men vennens smil vil alltid stå.

Det finnes et rom i hver en sti,

hvor under skjer for dem som er fri,

og kan formes om til å ta i mot,

et annet liv, en annen fot.

Mellomspill / bro

En ordløs forstand, en uslått akkord,

et rom uten ord.

Under en himmel står jeg spent,

på vei mot noe jeg har kjent.

Refreng: ...

Møteplasser

Det er noe gåtefult, selv i de mest kjente ting, på møteplassene som kalles

både hjem og mysterium... Der skyer møter trær,

og mennesker møter mennesker.

Der blikk er en bevegelig sol og vi lever i en ordløs forstand.

Naturopplevelser

Den bleke ungen.

De lange tynne bena og en solstråle.

Velsignet sol, og plutselig ser du det.

Lyset og liljene.

Kjære Tre

Det blomsterteppe ved stammen din, er det til meg?

Det har min yndlingsfarge.

Takk skal du ha.

Jeg ser sola gå ned.

Det skildres i Guds palett rødt, okergult og gull.

Jeg gir min hyllest til solnedgangen.

**********

Å være en neste

I stille vann,

eller flom,

bare være der,

som en stein i elva.

**********

Ensomhet og drømmer.

     Familien er ikke her, ikke så mange venner heller, så hva kan man befolke sin ensomhet med? Drømmer. En kan drømme seg bort, eller velge en drøm.

     I dag fant jeg et bilde. Det viser et landskap i fiolett og kveldshimmelen. Jeg ser på bildet. Jeg tenker meg at jorda er varm, og at slektningene er der og tar bilder kledd i grønt. Lydene og luktene er ikke med på bildet, ikke rutebåten heller. Bie-surret over blomstene er kanskje med? Noen ganger dikter jeg at jeg er inne i bildet, eller jeg tenker at jeg kunne tatt flyet i morgen, men jeg fortsatt her i huset jeg kaller hjem. Det gamle treet hvisker i vinden utenfor vinduet, og er bolig for skravlende kråker. Jeg bretter et papirfly av et hvitt A4-ark, lager meg en flyplass og sender det til NordNorge.

     Hvis du ønsker deg drømmer kan du komme hit og hente noen. Her er det utvalg. Du kan velge hvilken du vil ha. Du har god tid til å velge, for i timeglasset mitt er et sandstorm, sanda renner ikke ned. Tida står stille. Jeg valgte denne drømmen som handler om å ta flyet til NordNorge og være sammen. Hvilken drøm velger du?

**********