Månedens tekst juni 2024

 

Søstera mi har tatt bilde av 100 blomster. Søstera mi har tatt bilde av 1000 blomster,

og som blomsterelsker bryter hun alle regler. kritikk som "romantisk" og "søtladent" lar hun passere. Hun gjør portrettstudier og ser blomstrende kirsebærtrær og tulipaner som åpner seg.Hun lar hver eneste plante bli til et individ som skal vises fra sin beste side i naturens palett, slik som en Linne`eller en Monet.

Fjernt fra materialismen tillater hun seg å nyte at en blomst gir trøst.. Hun tar fram de gode

og feminint blomsterbærende kreftene.

Intet åndelig er vakrere enn blomstene i sin stillhet.

 

 

                                                                                       Unni Hsglund

 

 

 

 

 

 

                                                                                      Månedens tekst november 2023

 

Livet er til stede i skogen.

Skogen gror også inni meg,

som et sus i ei furukrone,

som møter med skogens gjester

i bleke vinterdager.

 

 

                                                                                      Unni Haglund

 

 

 

 

 

 

                                                                                      Månedens tekst juni 2023

I stille vann, eller flom

bare være der,

som en stein i elva.

 

                                                                                       Unni Haglund

 

 

 

 

                                                                                      Månedens tekst februar 2023 

Hjemtrakter

Sammensmeltet is og snø i et kaldt lys. Lufta var renset. Ut av elveisen løftet frosten seg. Det var stille. Det var bare isen som knaket. 

Jeg var tålmodig, ventet på far, søster og bror som lå og stirret ned i hullene i isen, så etter fisk. Veien til bilen var kort, så det gjorde ikke noe om det var så kaldt.

Begynte å bli ett med frosten, under en klar måne. Hadde sittet der lenge. Kaffekoppene var tomme, bålet hadde sluknet og asken var lunken.

Hørte ikke noe fra fiskerne, hverken herfra eller derfra. De så ut som late seler som kun beveget ene luffen sin opp og ned, resten av kroppen var helt i ro. 

Dette var hjemtrakter. Dette var også en del av å være hjemme, om det var i Nord-Østerdal eller i Sør-Østerdal. Her i den gamle skogen, ved elva og sammen men isfiskerne, ble jeg glad i månen, begynte å elske stjernene.

Det var her i denne stilheten i skogen, ved elva jeg fant noe av det som jeg kaller et hjem. 

      

 

                                                                                                       Unni  Haglund                                  

  

                                   

                                                                               Månedens  tekst september 2022                                            

 

      

       Drøm

I dag fikk jeg et bilde fra min søster i NordNorge

Det er et landskap i fiolett og kveldshimmelen. Jeg ser det på bildet.

Jeg tenker meg at jorda er varm, og at slekningene mine er der og tar bilder, kledd i grønt.

Lydene og luktene er ikke med på bildet, ikke rute-båten heller.

Bie-surret over blomstene er kanskje med?

Noen ganger dikter jeg at jeg er inne i bildet, eller jeg tenker at jeg kunne tatt flyet i morgen, men jeg er fortsatt her i det huset jeg kaller hjem. Det gamle treet hvisker i vinden utenfor vinduet, og er bolig for skravlende kråker.

Jeg bretter et papirfly av et hvitt A-4ark, lager meg en flyplass og sender det til Nord-Norge.

Hvis du ønsker deg drømmer kan du komme hit og hente noen. Her er det utvalg. Du kan velge hvilken du vil ha. Du har god tid til å velge, for drømmene mine er mange, og noen rekker helt inn i evigheten.  I timeglasset mitt er det sandstorm, sanda faller ikke ned. Tiden her i huset står stille.

Jeg valgte denne drømmen som handler om å være sammen med min søster, ta flyet til NordNorge, spise sammen, ta bilder sammen, skrive sammen.

 

                                                                                                       Unni Haglund

 

 

 

                                                                               Månedens  tekst mai 2022                                            

                                             
  
Skog,
jeg går i skog,
bøkeskogen reiser seg mot himmelen,
endrer en utmasa dag,
lar stressnivået falle,
jeg føler meg som et tre.
 
Jeg går sakte mellom andre trær, 
de skal ikke hit og dit,
står stille, dirrende, høye,
med gyldne omriss av lys.
 
Jeg går de samme stiene,
puster inn lufta som gir næring,
setter meg på en benk og kjenner ensomheten,
i takknemlighet. 
    

 

 

                                                                                                 Unni Haglund

 

 

 

                                                                               Månedens tekst november 2021

 

                                              
                                              
 
 Sola over himmelen i solnedgangen,
 en sanseopplevelse som i en drøm,
 okergul og rødfarge nesten som blod,
 eller som bestemors syltetøy.

    

 

                                                                                               Unni Haglund

 

 

 

---------------------------------------------     

 

                                                                               Månedens tekst september 2021

 

 

 

Etter en glohet sommer kom plutselig den høstlige natten.

Trekkfuglene hadde samlet seg i flokker under kjølig himmel.

De forberedte seg til reisen.

Himmelens skyer var ute og fløy. Måneskinnet viste meg veien hjem.

Lyset var så klart, bakken dekket av rim.

Jeg tenkte på mitt barndomshjem og alle dem som er borte.

Folket er borte, men landskapet ble igjen, med trær, gras, snø som faller og bål som har sluknet.

Det er lett å se livets retning da det blir høst.

 

                                                                               Unni Haglund

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                             

 

                                                                                                      Månedens tekst mai 2021

 

 

Naturen er i meg,

naturen er rundt meg,

det hellige livet føles så nært,

det grønne foran øynene er lyst og vart

når våren byr opp til dans.

 

                                                                               Unni Haglund

 

 

 

 

                                                                                 Månedens tekst februar 2021

 

 

Livet er til stede i skogen.

Skogen gror også inni meg,

som et sus i ei furukrone,

som møter med skogens gjester

i bleke vinterdager.

 

 

                                                                               Unni Haglund

 

 

 

 

Månedens tekst oktober 2020

 

 

 Ugras

 

Vi er så raske til

 å kalle dem for

 ugras

 alle dem som vi

 ikke liker:

 meldestokk,

 løvetann,

 groblad,

 kamilleblom

og vassarve.

 Medisinplantene

 våre.

 

 

                                                                               Unni Haglund


 

 

                                                                                 Månedens tekst mars. 2020

 

Corona-tid 

 

     Fuglesangerne leverer, musikken enda litt dempet. De venter gjester, trekkfuglene fra sør. Jeg omgås mest min egen skygge. Hvis alt hadde vært som vanlig, kunne jeg ha åpnet mitt hjem, tatt i mot venner.

 

     Nå er ingenting vanlig. Jeg holder pusten, har sluttet å synge. Mens bølger slår inn på stranda i en jevn rytme, tenker jeg over mye som tidligere var en selvfølgelighet, som jeg nå må klare meg uten.

 

                                                                                    Unni Haglund

 

 

 

 

 

                                                                                 Månedens tekst mars. 2020

 

Corona-tid 

 

     Fuglesangerne leverer, musikken enda litt dempet. De venter gjester, trekkfuglene fra sør. Jeg omgås mest min egen skygge. Hvis alt hadde vært som vanlig, kunne jeg ha åpnet mitt hjem, tatt i mot venner.

 

     Nå er ingenting vanlig. Jeg holder pusten, har sluttet å synge. Mens bølger slår inn på stranda i en jevn rytme, tenker jeg over mye som tidligere var en selvfølgelighet, som jeg nå må klare meg uten.

 

                                                                                    Unni Haglund

 

                                                                                     Månedens tekst feb. 2020

 

 

Is,lys,snø,

føyes sammen av grener.

Lik gitarstrenger fanger de lyden

fra en annen verden.

 

 

                                                   Unni Haglund

 


                                                                                 

 

                                                                             Månedens tekst november 2019:

 

 

                    Rot

                    Klær og sko i gangen,

                    bøker i stua, garn, strikkepinner.

                    Brukte tekopper og tallerkner faller som snø, 

                    legger seg langs veggene.

                    Brukte lyspærer, batterier, verktøy.

                    I mellom snøfonnene, stier,

                    jeg kommer fram

                    barbent.

                    Stua har varmekabler,

                    de virker ikke.

 

 

                                                            Unni Haglund


 

 

 

                                                                             Månedens tekst oktober 2019:

 

Fra min barndoms verden

 

Da Mor snakket om myrulla var hun blid og glad. Senere oppdaget jeg at dikteren Børli skrev mye om myrulla,

hvitere enn vingene på en engel.

Det var noe med dem, disse menneskene

som helst skulle høre suset fra en granskog, for å føle seg hjemme.

Det er myrulla og kingelvevet.

Det er tåka om morgenen.

Det er blåtoner i stilla. Slik var deres kirke. Annen kirke hadde de ikke, og aldri hørte jeg Mor spørre:

- "Gud hvorfor skal jeg gå igjennom dette?"

- "Gud, hvorfor har jeg det så vondt?"

Nei, det var oftest en fuglelyd hun hørte på i ledige stunder,

og noen ganger et håp om å finne noen multer til i mellom myrulla.

  

 

                                                            Unni Haglund

                                                                     

 


Månedens tekst november 2018:

 

 

De stumme bønnene på vått papir

hentet ut av bønnekrukka av trøsteren

som selv har grått.

 

 

                                                            Unni Haglund


                                                                             

                                                                                       Månedens tekst juli 2018:

 

 

Du ser ut.

Inne på veggen finnes det bare en reproduksjon av Kristus, på billig papir.

Ute finnes livet. Den varme luften.

Pusten din er kort, men medikamentene virker.

Du vil snakke om livet på den andre sida, og så sove, våkne.

Klemme hendene mot sengekanten. Du vil ikke lese, hverken salmeboka eller Jobs bok. Bare ut, ut til livet. Du leverer egenmelding til legen, tar fri fra sykehusoppholdet og forsvinner på konsert.

Ikke for å høre tekster. Språket er et problem. Grovt sagt, ingen språk kan synliggjøre det som rører seg i ditt sinn nå.

Bare rytmer, lyd og dans.

Former som alle gir innhold, et mønster,

en tilknytning til livet.

 

                                                                              Unni Haglund

       


                                                                           

 

                                                                    Månedens tekst mars 2018:

 

 

     Jeg greier

     mitt trette

     og bustete hode

 

     Ser mine

     knoklete, skjeive tær

     forsvinne i sanden

 

     men ute på vannet

     ligger måkene

     lette

     som fjær 

 

 

 

Jan Roger Bodin

 


 

 

                                                                     Månedens tekst februar 2018:

 

 

Varme ute i natt.

Vi tiner fram en gang til, heldigvis og takk, 

for jeg er ingen søndagsskiløper,

jeg kjenner ikke på noe gudløst savn etter vinterfjellet,

jeg har ingen vadmelsbukse som skal tåle polarkulda,

jeg liker ikke en flom av snø. 

Er det lov å si at jeg trives best når jeg kjenner asfalten som banker rytmen fra hvert skritt

gjennom kroppen?

Varme inne også i natt.

Jeg trår tungt og alle rundt meg er stort sett tause,

de få ordene som blir sagt er grå som en høst,

men vi vet alle sammen når vi ser en som har vært syk, bli frisk,

når mennesker får legedom.

Da vet vi at det blir enda en vår.

 

 

                                                                                  Unni Haglund

 


 

 

                                                                         Månedens tekst juli 2017:

 

                         

     G20-møte og klimademonstrantene

 

     De danser i byen. De henter fram stridsøksa, og ser mot blekansiktenes Big Chief i Washington.

     De vet at mindre er iskaldt. Mer er glovarmt. Bølgene er sterkere. Kloden damper, mens politiet løper rundt med vannkanoner i gatene.

     Det er noe som ikke stemmer da alt det vi hører på nyhetene er om enkelte demonstranter som tenner på naboens bil og knuser naboens rute, mens Big Chief fra Washington, fortsetter som før. Vi hører ikke om indianernes protester mot en enorm rørledning på Standing Rock. Vi hører ikke om klimaflyktningene.

 

 

                                                                                  Unni Haglund



 

 

                                                                                          Månedens tekst Februar 2017:

 

 

                          Sámi lávlla

 

                                        Rødt

                                        med stenk

                                        av blått, det blå

                                        som alltid rommer

                                        rødt, en midnattssol

                                        som tiltrekker en måne,

                                        hav, et fjell som stiger

                                        som en tanke havet tenkte,

                                        og viddene av vind der du

                                        aldri er alene, - et smil, et ansikt,

                                        solsønn og en månedatter, frigjort

                                        ifra tsjudene fra sør som stjeler

                                        fargene og gjør alt grått, sønn av

                                        Peive og en månedatter oppreist

                                        gjennom tidene og skurene av

                                        krav og skratt fra dem som trekker

                                        grenser og som alltid sier "vårt".

                                        Tidløs sirkel, runebomme,

                                        rytme, knokkel slår mot

                                        skinn, slag fra

                                        jordas hjerte. 

 

                                                                                    Terje Amundsen

 


 

 

                                                                         Månedens tekst november 2016:

 

    

Bønn for Syria.

 

Nå forlater sakte framtidens drømmer fortidens skygger og blir til nåtidens mareritt i Syria.

Kjære Hellige Far, Abrahams Gud, la Abrahams barn holde fred med hverandre.

La barnas forventning om å få se det skjønne oppfylles, også i Syria.

La oss dele to fisker og fem brød, og elske våre fiender.

La de fredløse komme ut av røverhulene.

La denne verden være stille, helt stille, så vi kan høre englene synge.

 

                                                                Unni Haglund 


     

                                                                        Månedens tekst august 2016 

 

 

Møteplasser

Det er noe gåtefult, selv i de mest kjente ting, på møteplassene som kalles

både hjem og mysterium....

Der skyer møter trær, og mennesker møter mennesker.

Der blikk er en bevegelig sol og vi lever i en ordløs forstand.

 

Der er det en klang,

der er det en fryd, og vi nærmest lytter etter fottrinn

under en åpen himmel.

 

Samtidig lytter vi etter en tone,

eller en hel akkord som enda ikke er slått,

i vår egen møtesal.

 

Naturen, kan være så forskjellig,

men selskapet til en venn er alltid

som sollyset, - men for å kjenne det, må du være i stand til å skape deg om,

til en møteplass.

 

                                                                                Unni Haglund 

 

  


 

                                                                                        

                                                                                           Månedens tekst juni 2016                                    

                                

 

                                     Puls

 

                                        et hjerteslag

 

                                             en tone

 

                                                     blod i bane,

 

                                          nervetråder, strenger spennes,

                                                                      stemmes,

 

                                        mens tida er en tegner, streker opp

                                           konturene av denne dagen, åpen skisse

 

                                                 farges av et pust

                                                                     av fortid,

 

                                            øyeblikket er en neve,

                                                        åpen, lukket, knyttet,

                                                                                  gir og tar

 

                                              og former

                                                        ord av gråt og latter

 

                                                   og et glimt av noe

                                                                                bakenfor,

 

                                                     -puls, et hjerteslag

                                                                            en tone

 

                                                            jord i bane. 

 

                                                                          Terje Amundsen

 

 

 


 

 

 

 

 

Månedens tekst august 2015

 

 

 

I sol og regn spreller de, i nettet lik frynsete nervetråder.

 

Hos edderkoppen finnes ingen nåde.

 

Hva med mennesket?

 

 

 

                                                      Liv Haglund Lillegrundset

  


 

 

                                                                                             Månedens tekst februar 2015

 

 

 

Hun ville skrive et nytt dikt.
Det hun skrev hadde begynt å oppføre seg dårlig.
Hun flyktet fra de oppmerkede stiene.
Hun diktet et lovsangskor inn i de eviggrønne skogene.
Lot sangen høres i åskanten,
helt fram til de blå fjellene.
   

 

                                                      Unni Haglund

 

 


                                                               

 

                                                                    Månedens tekst november 2014

 

 

Tanker fra et svart hull

 
Ingenting,
ingenting eksploderte
og ble til et univers.
 
I Melkeveien
på et fnugg av en planet
oppstod livet. 
 
   Jeg sitter inne og leser om
svevvende atomer,
virvlende stjernetåker,
livet på jorden.
 
Ute står rognbærtreet
og rødmer.

 

 

 

                                                      Unni Haglund

 


 

 

         Månedens tekst april 2014:

 

 

                               Prøysen 2014

 

                               Hus

                               i grått, røde

                               blomster flammer

                               opp bak gammelt glass,

                               spinkel skigard, langsomt

                               i forråtnelse, setter skille

                               mellom hagens tidløse idyll

                               og europavei av tempo,

                               du stanser, ennå hører du

                               den forklekledde konen rope

                               og en liten gutt som svarer,

                               ovenfor: en vei der ingen

                               kjøretøy er tillatt og du må

                               gå til fots, en vei med frodig

                               kratt på begge sider, en vei

                               som blir til lys et sted

                               der framme og som

                               fører deg så langt

                               du vil -

 

 

                                                                                                    Terje Amundsen


 

 

   

 

Påske

 

Under påskens fullmåne høres lyder gjennom grenverket,

lyset faller fra himmelen ned på treverket,

og på meg,

jeg er fortsatt i live...

jeg er i det minste ikke død,

på et kors,

jeg blir ikke hengt opp i treet heller,

jenta som bor her heter Flora,

det betyr blomst,

hun lever som en lilje på marken.

                                                                                                     Unni Haglund


 

 

                                                                                                           Månedens tekst Februar 2014:

 

 

  

De røde vottene 

 midt i veien overkjørt 

 av piggdekk 

 

 

 

                                                                                                                      Unni Haglund


 

 

 

 

                                                                                                                   Månedens tekst: November 2013

 

 

 

Lys fra Antares:

 

stjernevind, navlestreng

 

inn i det bunnløse

 

rommet av fortid,

 

du er aldri

 

helt alene.

 

 

                                                                                                                 Terje Amundsen


 

 

   

                                                         Månedens tekst: oktober 2013

 

 

Den blå himmelen

mot det grønne plantestoffet.

Asfalten som banker rytmen

fra hvert skritt

i gjennom kroppen,

før et nytt snøfall dekker til

i en nesten lilla

stillhet.

 

 

                                                                                           Unni Haglund


                                                                         

                                                                                               Månedens tekst: August 2013

 

 

 

Min søster har tatt bilde av 100 blomster. Min søster har tatt bilder av 1000 blomster, og som blomsterelsker bryter hun alle regler. Kritikk som "romantisk" og "søtladent" lar hun passere. Hun gjør portrettstudier og ser blomstrende kirsebærtrær og tulipaner som åpner seg. Hun lar hver eneste  plante bli til et individ som skal vises fra sin beste side i naturens palett, slik som en Linnè eller en Monet.

Fjernt fra materialismen tillater hun seg å nyte at en blomst gir trøst. Hun tar fram de gode og feminint blomsterbærende kreftene.

Intet åndelig er vakrere enn blomstene med sin stillhet.

     

          

          

                                                                                                          Unni Haglund


 

                                                                                              Månedens tekst: Mars 2013

 

 

Sykdom, revolusjon og død, tilbake er vannet og et elsket sandkorn, en hel slekt av sandkorn og en båt. Intuisjonens vakttårn holder nervesystemet sammen. Jordlinja under bena og himmellinja over hodet er styrt av en ren vilje. En båt flyter på vannet uten et ja og uten et nei, bare vinden og strømmen. Inne i båten sitter et menneske alene, med solen som dagens øye, og stjernene som nattens himmelske lamper. Hvorfor fortsetter ferden? Hvilken dag har det gått langt nok, for menneskenes historieskapte spøkelser?

 

 

                                                                                                      Unni Haglund


                                                                      

 

                                                                                                Månedens tekst Februar 2013:

 

 

 

                                   når symfonien tar slutt:

                                    regnets fingre

                                    rytmisk imot vannflaten,

                                    sovende sjøer.

                                       mellom tankestrengers taktstreker:

                                       tomme rom.

                                    gårsdagen glemt.

                                    ingen morgendag.

                                       gjennom regnet en gnist

                                       som danser, tegner flammebilder,

                                       tatoveringer i nattens ansikt,

                                    lydbilder,

                                    de sorte og hvite tangentene smelter sammen,

                                       vi stanser, lytter,

                                       og alle farger pulserer gjennom årene,

                                    regnets fingre

                                    rytmisk imot vannflaten.

 

 

 

 

                                                                                                     Terje Amundsen

 


 

 

 

 

 

                                                                                                       Månedens tekst Desember 2012:

 

 

 

 

lufta er  slunken
 
det går en sti
under løvet
fra løvet
i fjor
 
til  gatelyktsnøfallet
etter  oss

 

 

 

 

                                                                                                         Øyvind Knutsen

 

 


 

                              &nbs