Månedens tekst november 2018:

 

 

De stumme bønnene på vått papir

hentet ut av bønnekrukka av trøsteren

som selv har grått.

 

 

                                                            Unni Haglund


                                                                             

                                                                                       Månedens tekst juli 2018:

 

 

Du ser ut.

Inne på veggen finnes det bare en reproduksjon av Kristus, på billig papir.

Ute finnes livet. Den varme luften.

Pusten din er kort, men medikamentene virker.

Du vil snakke om livet på den andre sida, og så sove, våkne.

Klemme hendene mot sengekanten. Du vil ikke lese, hverken salmeboka eller Jobs bok. Bare ut, ut til livet. Du leverer egenmelding til legen, tar fri fra sykehusoppholdet og forsvinner på konsert.

Ikke for å høre tekster. Språket er et problem. Grovt sagt, ingen språk kan synliggjøre det som rører seg i ditt sinn nå.

Bare rytmer, lyd og dans.

Former som alle gir innhold, et mønster,

en tilknytning til livet.

 

                                                                              Unni Haglund

       


                                                                           

 

                                                                    Månedens tekst mars 2018:

 

 

     Jeg greier

     mitt trette

     og bustete hode

 

     Ser mine

     knoklete, skjeive tær

     forsvinne i sanden

 

     men ute på vannet

     ligger måkene

     lette

     som fjær 

 

 

 

Jan Roger Bodin

 


 

 

                                                                     Månedens tekst februar 2018:

 

 

Varme ute i natt.

Vi tiner fram en gang til, heldigvis og takk, 

for jeg er ingen søndagsskiløper,

jeg kjenner ikke på noe gudløst savn etter vinterfjellet,

jeg har ingen vadmelsbukse som skal tåle polarkulda,

jeg liker ikke en flom av snø. 

Er det lov å si at jeg trives best når jeg kjenner asfalten som banker rytmen fra hvert skritt

gjennom kroppen?

Varme inne også i natt.

Jeg trår tungt og alle rundt meg er stort sett tause,

de få ordene som blir sagt er grå som en høst,

men vi vet alle sammen når vi ser en som har vært syk, bli frisk,

når mennesker får legedom.

Da vet vi at det blir enda en vår.

 

 

                                                                                  Unni Haglund

 


 

 

                                                                         Månedens tekst juli 2017:

 

                         

     G20-møte og klimademonstrantene

 

     De danser i byen. De henter fram stridsøksa, og ser mot blekansiktenes Big Chief i Washington.

     De vet at mindre er iskaldt. Mer er glovarmt. Bølgene er sterkere. Kloden damper, mens politiet løper rundt med vannkanoner i gatene.

     Det er noe som ikke stemmer da alt det vi hører på nyhetene er om enkelte demonstranter som tenner på naboens bil og knuser naboens rute, mens Big Chief fra Washington, fortsetter som før. Vi hører ikke om indianernes protester mot en enorm rørledning på Standing Rock. Vi hører ikke om klimaflyktningene.

 

 

                                                                                  Unni Haglund



 

 

                                                                                          Månedens tekst Februar 2017:

 

 

                          Sámi lávlla

 

                                        Rødt

                                        med stenk

                                        av blått, det blå

                                        som alltid rommer

                                        rødt, en midnattssol

                                        som tiltrekker en måne,

                                        hav, et fjell som stiger

                                        som en tanke havet tenkte,

                                        og viddene av vind der du

                                        aldri er alene, - et smil, et ansikt,

                                        solsønn og en månedatter, frigjort

                                        ifra tsjudene fra sør som stjeler

                                        fargene og gjør alt grått, sønn av

                                        Peive og en månedatter oppreist

                                        gjennom tidene og skurene av

                                        krav og skratt fra dem som trekker

                                        grenser og som alltid sier "vårt".

                                        Tidløs sirkel, runebomme,

                                        rytme, knokkel slår mot

                                        skinn, slag fra

                                        jordas hjerte. 

 

                                                                                    Terje Amundsen

 


 

 

                                                                         Månedens tekst november 2016:

 

    

Bønn for Syria.

 

Nå forlater sakte framtidens drømmer fortidens skygger og blir til nåtidens mareritt i Syria.

Kjære Hellige Far, Abrahams Gud, la Abrahams barn holde fred med hverandre.

La barnas forventning om å få se det skjønne oppfylles, også i Syria.

La oss dele to fisker og fem brød, og elske våre fiender.

La de fredløse komme ut av røverhulene sine og lese den Hellige skrift, la dem gå til Davidsbyen.

La denne verden være stille, helt stille, så vi kan høre englene synge.

Jesus er født

 

                                                                Unni Haglund 


     

                                                                        Månedens tekst august 2016 

 

 

Møteplasser

Det er noe gåtefult, selv i de mest kjente ting, på møteplassene som kalles

både hjem og mysterium....

Der skyer møter trær, og mennesker møter mennesker.

Der blikk er en bevegelig sol og vi lever i en ordløs forstand.

 

Der er det en klang,

der er det en fryd, og vi nærmest lytter etter fottrinn

under en åpen himmel.

 

Samtidig lytter vi etter en tone,

eller en hel akkord som enda ikke er slått,

i vår egen møtesal.

 

Naturen, kan være så forskjellig,

men selskapet til en venn er alltid

som sollyset, - men for å kjenne det, må du være i stand til å skape deg om,

til en møteplass.

 

                                                                                Unni Haglund 

 

  


 

                                                                                        

                                                                                           Månedens tekst juni 2016                                    

                                

 

                                     Puls

 

                                        et hjerteslag

 

                                             en tone

 

                                                     blod i bane,

 

                                          nervetråder, strenger spennes,

                                                                      stemmes,

 

                                        mens tida er en tegner, streker opp

                                           konturene av denne dagen, åpen skisse

 

                                                 farges av et pust

                                                                     av fortid,

 

                                            øyeblikket er en neve,

                                                        åpen, lukket, knyttet,

                                                                                  gir og tar

 

                                              og former

                                                        ord av gråt og latter

 

                                                   og et glimt av noe

                                                                                bakenfor,

 

                                                     -puls, et hjerteslag

                                                                            en tone

 

                                                            jord i bane. 

 

                                                                          Terje Amundsen

 

 

 


 

 

 

 

 

Månedens tekst august 2015

 

 

 

I sol og regn spreller de, i nettet lik frynsete nervetråder.

 

Hos edderkoppen finnes ingen nåde.

 

Hva med mennesket?

 

 

 

                                                      Liv Haglund Lillegrundset

  


 

 

                                                                                             Månedens tekst februar 2015

 

 

 

Hun ville skrive et nytt dikt.
Det hun skrev hadde begynt å oppføre seg dårlig.
Hun flyktet fra de oppmerkede stiene.
Hun diktet et lovsangskor inn i de eviggrønne skogene.
Lot sangen høres i åskanten,
helt fram til de blå fjellene.
   

 

                                                      Unni Haglund

 

 


                                                               

 

                                                                    Månedens tekst november 2014

 

 

Tanker fra et svart hull

 
Ingenting,
ingenting eksploderte
og ble til et univers.
 
I Melkeveien
på et fnugg av en planet
oppstod livet. 
 
   Jeg sitter inne og leser om
svevvende atomer,
virvlende stjernetåker,
livet på jorden.
 
Ute står rognbærtreet
og rødmer.

 

 

 

                                                      Unni Haglund

 


 

 

         Månedens tekst april 2014:

 

 

                               Prøysen 2014

 

                               Hus

                               i grått, røde

                               blomster flammer

                               opp bak gammelt glass,

                               spinkel skigard, langsomt

                               i forråtnelse, setter skille

                               mellom hagens tidløse idyll

                               og europavei av tempo,

                               du stanser, ennå hører du

                               den forklekledde konen rope

                               og en liten gutt som svarer,

                               ovenfor: en vei der ingen

                               kjøretøy er tillatt og du må

                               gå til fots, en vei med frodig

                               kratt på begge sider, en vei

                               som blir til lys et sted

                               der framme og som

                               fører deg så langt

                               du vil -

 

 

                                                                                                    Terje Amundsen


 

 

   

 

Påske

 

Under påskens fullmåne kaster jeg fjorårets nøtter over treet

Lyder gjennom grenverket

Lyset faller fra himmelen ned på treverket

og på meg

Så er jeg fortsatt i live...

Jeg er i det minste ikke død

Jenta som bor her heter Flora

Det betyr blomst

Hun lever som en lilje på marken

kjenner gleden fra Han som skal dø

og stå opp for henne

Påske

                                                                                                     Unni Haglund


 

 

                                                                                                           Månedens tekst Februar 2014:

 

 

  

De røde vottene 

 midt i veien overkjørt 

 av piggdekk 

 

 

 

                                                                                                                      Unni Haglund


 

 

 

 

                                                                                                                   Månedens tekst: November 2013

 

 

 

Lys fra Antares:

 

stjernevind, navlestreng

 

inn i det bunnløse

 

rommet av fortid,

 

du er aldri

 

helt alene.

 

 

                                                                                                                 Terje Amundsen


 

 

   

                                                         Månedens tekst: oktober 2013

 

 

Den blå himmelen

mot det grønne plantestoffet.

Asfalten som banker rytmen

fra hvert skritt

i gjennom kroppen,

før et nytt snøfall dekker til

i en nesten lilla

stillhet.

 

 

                                                                                           Unni Haglund


                                                                         

                                                                                               Månedens tekst: August 2013

 

 

 

Min søster har tatt bilde av 100 blomster. Min søster har tatt bilder av 1000 blomster, og som blomsterelsker bryter hun alle regler. Kritikk som "romantisk" og "søtladent" lar hun passere. Hun gjør portrettstudier og ser blomstrende kirsebærtrær og tulipaner som åpner seg. Hun lar hver eneste  plante bli til et individ som skal vises fra sin beste side i naturens palett, slik som en Linnè eller en Monet.

Fjernt fra materialismen tillater hun seg å nyte at en blomst gir trøst. Hun tar fram de gode og feminint blomsterbærende kreftene.

Intet åndelig er vakrere enn blomstene med sin stillhet.

     

          

          

                                                                                                          Unni Haglund


 

                                                                                              Månedens tekst: Mars 2013

 

 

Sykdom, revolusjon og død, tilbake er vannet og et elsket sandkorn, en hel slekt av sandkorn og en båt. Intuisjonens vakttårn holder nervesystemet sammen. Jordlinja under bena og himmellinja over hodet er styrt av en ren vilje. En båt flyter på vannet uten et ja og uten et nei, bare vinden og strømmen. Inne i båten sitter et menneske alene, med solen som dagens øye, og stjernene som nattens himmelske lamper. Hvorfor fortsetter ferden? Hvilken dag har det gått langt nok, for menneskenes historieskapte spøkelser?

 

 

                                                                                                      Unni Haglund


                                                                      

 

                                                                                                Månedens tekst Februar 2013:

 

 

 

                                   når symfonien tar slutt:

                                    regnets fingre

                                    rytmisk imot vannflaten,

                                    sovende sjøer.

                                       mellom tankestrengers taktstreker:

                                       tomme rom.

                                    gårsdagen glemt.

                                    ingen morgendag.

                                       gjennom regnet en gnist

                                       som danser, tegner flammebilder,

                                       tatoveringer i nattens ansikt,

                                    lydbilder,

                                    de sorte og hvite tangentene smelter sammen,

                                       vi stanser, lytter,

                                       og alle farger pulserer gjennom årene,

                                    regnets fingre

                                    rytmisk imot vannflaten.

 

 

 

 

                                                                                                     Terje Amundsen

 


 

 

 

 

 

                                                                                                       Månedens tekst Desember 2012:

 

 

 

 

lufta er  slunken
 
det går en sti
under løvet
fra løvet
i fjor
 
til  gatelyktsnøfallet
etter  oss

 

 

 

 

                                                                                                         Øyvind Knutsen

 

 


 

                              &nbs