KREATIVT NETTFORUM - DIKT OG BILDER

[counter] besøkende

Månedens tekst november 2018:

De stumme bønnene på vått papir

hentet ut av bønnekrukka av trøsteren

som selv har grått.

Unni Haglund

Månedens tekst juli 2018:

Du ser ut.

Inne på veggen finnes det bare en reproduksjon av Kristus, på billig papir.

Ute finnes livet. Den varme luften.

Pusten din er kort, men medikamentene virker.

Du vil snakke om livet på den andre sida, og så sove, våkne.

Klemme hendene mot sengekanten. Du vil ikke lese, hverken salmeboka eller Jobs bok. Bare ut, ut til livet. Du leverer egenmelding til legen, tar fri fra sykehusoppholdet og forsvinner på konsert.

Ikke for å høre tekster. Språket er et problem. Grovt sagt, ingen språk kan synliggjøre det som rører seg i ditt sinn nå.

Bare rytmer, lyd og dans.

Former som alle gir innhold, et mønster,

en tilknytning til livet.

Unni Haglund

Månedens tekst mars 2018:

Jeg greier

mitt trette

og bustete hode

Ser mine

knoklete, skjeive tær

forsvinne i sanden

men ute på vannet

ligger måkene

lette

som fjær

Jan Roger Bodin

Månedens tekst februar 2018:

Varme ute i natt.

Vi tiner fram en gang til, heldigvis og takk,

for jeg er ingen søndagsskiløper,

jeg kjenner ikke på noe gudløst savn etter vinterfjellet,

jeg har ingen vadmelsbukse som skal tåle polarkulda,

jeg liker ikke en flom av snø.

Er det lov å si at jeg trives best når jeg kjenner asfalten som banker rytmen fra hvert skritt

gjennom kroppen?

Varme inne også i natt.

Jeg trår tungt og alle rundt meg er stort sett tause,

de få ordene som blir sagt er grå som en høst,

men vi vet alle sammen når vi ser en som har vært syk, bli frisk,

når mennesker får legedom.

Da vet vi at det blir enda en vår.

Unni Haglund

Månedens tekst juli 2017:

G20-møte og klimademonstrantene

De danser i byen. De henter fram stridsøksa, og ser mot blekansiktenes Big Chief i Washington.

De vet at mindre er iskaldt. Mer er glovarmt. Bølgene er sterkere. Kloden damper, mens politiet løper rundt med vannkanoner i gatene.

Det er noe som ikke stemmer da alt det vi hører på nyhetene er om enkelte demonstranter som tenner på naboens bil og knuser naboens rute, mens Big Chief fra Washington, fortsetter som før. Vi hører ikke om indianernes protester mot en enorm rørledning på Standing Rock. Vi hører ikke om klimaflyktningene.

Unni Haglund

Månedens tekst Februar 2017:

Sámi lávlla

Rødt

med stenk

av blått, det blå

som alltid rommer

rødt, en midnattssol

som tiltrekker en måne,

hav, et fjell som stiger

som en tanke havet tenkte,

og viddene av vind der du

aldri er alene, - et smil, et ansikt,

solsønn og en månedatter, frigjort

ifra tsjudene fra sør som stjeler

fargene og gjør alt grått, sønn av

Peive og en månedatter oppreist

gjennom tidene og skurene av

krav og skratt fra dem som trekker

grenser og som alltid sier "vårt".

Tidløs sirkel, runebomme,

rytme, knokkel slår mot

skinn, slag fra

jordas hjerte.

Terje Amundsen

Månedens tekst november 2016:

Bønn for Syria.

Nå forlater sakte framtidens drømmer fortidens skygger og blir til nåtidens mareritt i Syria.

Kjære Hellige Far, Abrahams Gud, la Abrahams barn holde fred med hverandre.

La barnas forventning om å få se det skjønne oppfylles, også i Syria.

La oss dele to fisker og fem brød, og elske våre fiender.

La de fredløse komme ut av røverhulene sine og lese den Hellige skrift, la dem gå til Davidsbyen.

La denne verden være stille, helt stille, så vi kan høre englene synge.

Jesus er født

Unni Haglund

Månedens tekst august 2016

Møteplasser

Det er noe gåtefult, selv i de mest kjente ting, på møteplassene som kalles

både hjem og mysterium....

Der skyer møter trær, og mennesker møter mennesker.

Der blikk er en bevegelig sol og vi lever i en ordløs forstand.

Der er det en klang,

der er det en fryd, og vi nærmest lytter etter fottrinn

under en åpen himmel.

Samtidig lytter vi etter en tone,

eller en hel akkord som enda ikke er slått,

i vår egen møtesal.

Naturen, kan være så forskjellig,

men selskapet til en venn er alltid

som sollyset, - men for å kjenne det, må du være i stand til å skape deg om,

til en møteplass.

Unni Haglund

Månedens tekst juni 2016

Puls

et hjerteslag

en tone

blod i bane,

nervetråder, strenger spennes,

stemmes,

mens tida er en tegner, streker opp

konturene av denne dagen, åpen skisse

farges av et pust

av fortid,

øyeblikket er en neve,

åpen, lukket, knyttet,

gir og tar

og former

ord av gråt og latter

og et glimt av noe

bakenfor,

-puls, et hjerteslag

en tone

jord i bane.

Terje Amundsen

Månedens tekst august 2015

I sol og regn spreller de, i nettet lik frynsete nervetråder.

Hos edderkoppen finnes ingen nåde.

Hva med mennesket?

Liv Haglund Lillegrundset

Månedens tekst februar 2015

Hun ville skrive et nytt dikt.
Det hun skrev hadde begynt å oppføre seg dårlig.
Hun flyktet fra de oppmerkede stiene.
Hun diktet et lovsangskor inn i de eviggrønne skogene.
Lot sangen høres i åskanten,
helt fram til de blå fjellene.

Unni Haglund

Månedens tekst november 2014

Tanker fra et svart hull

Ingenting,

ingenting eksploderte

og ble til et univers.

I Melkeveien

på et fnugg av en planet

oppstod livet.

Jeg sitter inne og leser om

svevvende atomer,

virvlende stjernetåker,

livet på jorden.

Ute står rognbærtreet

og rødmer.

Unni Haglund

Månedens tekst april 2014:

Prøysen 2014

Hus

i grått, røde

blomster flammer

opp bak gammelt glass,

spinkel skigard, langsomt

i forråtnelse, setter skille

mellom hagens tidløse idyll

og europavei av tempo,

du stanser, ennå hører du

den forklekledde konen rope

og en liten gutt som svarer,

ovenfor: en vei der ingen

kjøretøy er tillatt og du må

gå til fots, en vei med frodig

kratt på begge sider, en vei

som blir til lys et sted

der framme og som

fører deg så langt

du vil -

Terje Amundsen

Påske

Under påskens fullmåne kaster jeg fjorårets nøtter over treet

Lyder gjennom grenverket

Lyset faller fra himmelen ned på treverket

og på meg

Så er jeg fortsatt i live...

Jeg er i det minste ikke død

Jenta som bor her heter Flora

Det betyr blomst

Hun lever som en lilje på marken

kjenner gleden fra Han som skal dø

og stå opp for henne

Påske

Unni Haglund

Månedens tekst Februar 2014:

De røde vottene

midt i veien overkjørt

av piggdekk

Unni Haglund

Månedens tekst: November 2013

Lys fra Antares:

stjernevind, navlestreng

inn i det bunnløse

rommet av fortid,

du er aldri

helt alene.

Terje Amundsen

Månedens tekst: oktober 2013

Den blå himmelen

mot det grønne plantestoffet.

Asfalten som banker rytmen

fra hvert skritt

i gjennom kroppen,

før et nytt snøfall dekker til

i en nesten lilla

stillhet.

Unni Haglund

Månedens tekst: August 2013

Min søster har tatt bilde av 100 blomster. Min søster har tatt bilder av 1000 blomster, og som blomsterelsker bryter hun alle regler. Kritikk som "romantisk" og "søtladent" lar hun passere. Hun gjør portrettstudier og ser blomstrende kirsebærtrær og tulipaner som åpner seg. Hun lar hver eneste plante bli til et individ som skal vises fra sin beste side i naturens palett, slik som en Linnè eller en Monet.

Fjernt fra materialismen tillater hun seg å nyte at en blomst gir trøst. Hun tar fram de gode og feminint blomsterbærende kreftene.

Intet åndelig er vakrere enn blomstene med sin stillhet.

Unni Haglund

Månedens tekst: Mars 2013

Sykdom, revolusjon og død, tilbake er vannet og et elsket sandkorn, en hel slekt av sandkorn og en båt. Intuisjonens vakttårn holder nervesystemet sammen. Jordlinja under bena og himmellinja over hodet er styrt av en ren vilje. En båt flyter på vannet uten et ja og uten et nei, bare vinden og strømmen. Inne i båten sitter et menneske alene, med solen som dagens øye, og stjernene som nattens himmelske lamper. Hvorfor fortsetter ferden? Hvilken dag har det gått langt nok, for menneskenes historieskapte spøkelser?

Unni Haglund

Månedens tekst Februar 2013:

når symfonien tar slutt:

regnets fingre

rytmisk imot vannflaten,

sovende sjøer.

mellom tankestrengers taktstreker:

tomme rom.

gårsdagen glemt.

ingen morgendag.

gjennom regnet en gnist

som danser, tegner flammebilder,

tatoveringer i nattens ansikt,

lydbilder,

de sorte og hvite tangentene smelter sammen,

vi stanser, lytter,

og alle farger pulserer gjennom årene,

regnets fingre

rytmisk imot vannflaten.

Terje Amundsen

Månedens tekst Desember 2012:

lufta er slunken

det går en sti

under løvet

fra løvet

i fjor

til gatelyktsnøfallet

etter oss

Øyvind Knutsen

&nbs