HVERDAG


 

Mitt hjem vil jeg skal være en bolig av glede.

Jeg vil bygge med begeistring,

og med solens varme.

 


 

Å se ut av vinduet.

Å la tankene og ideene stige opp til overflaten.

Å kjenne en barnslig glede.

 


 

Varme ute i natt.

Vi tiner fram en gang til, heldigvis og takk, 

for jeg er ingen søndagsskiløper,

jeg kjenner ikke på noe gudløst savn etter vinterfjellet,

jeg har ingen vadmelsbukse som skal tåle polarkulda,

jeg liker ikke en flom av snø. 

Er det lov å si at jeg trives best når jeg kjenner asfalten som banker rytmen fra hvert skritt

gjennom kroppen?

Varme inne også i natt.

Jeg trår tungt og alle rundt meg er stort sett tause,

de få ordene som blir sagt er grå som en høst,

men vi vet alle sammen når vi ser en som har vært syk, bli frisk,

når mennesker får legedom.

Vi vet at det blir en vår.

 


 

Rot

Klær og sko i gangen,

bøker i stua, garn, strikkepinner.

Brukte tekopper og tallerkner faller som snø, 

legger seg langs veggene.

Brukte lyspærer, batterier, verktøy.

I mellom snøfonnene, stier,

jeg kommer fram,

barbent.

Stua har varmekabler,

de virker ikke.

 


 

Nyhetene

 

Mekaniske julenisser på blind shopping i kredittkort-rus,

dekkes av nyhetsredaksjonene,

og: 

tankebygninger store som skyskrapere som kan huse en drøss med nullskatteytere,

i drømmenes paradis.

Presidenten, et handlingslammet medieoffer danser seg ut av ekteskapets dansegulv.

Ny og annerledes hjemmekos blir eventyrfortellinger i dagens avis.

Nyheten om at minstetrygden reduseres blir ikke nevnt.

Den nyheten selger ikke.